Vetoretter i aksjonæravtaler

I aksjeselskap er utgangspunktet at det flertall som aksjeloven foreskriver for den enkelte beslutning bestemmer, og at mindretallet må føye seg. Dette innebærer at en majoritetsaksjonær kontrollerer en rekke beslutninger som treffes av generalforsamlingen ettersom majoritetsaksjonæren eier flest aksjer og/eller stemmer. Det er likevel anledning å avtale skreddersydde flertallskrav eller vetoretter for styre- og/eller generalforsamlingsavgjørelser i vedtekter eller aksjonæravtale, og hvor slike retter kan fravike fra det alminnelige majoritetsprinsippet. En dom fra Gulating lagmannsrett fra november 2023 (LG-2022-095528) illustrerer problemstillingen og bidrar til usikkerhet rundt hvorvidt avtalte vetoretter i aksjonæravtaler fungerer som tiltenkt. Dommen er rettskraftig da anke ble nektet fremmet i Høyesterett.

I korte trekk gjaldt saken forståelsen av en aksjonæravtale mellom Blom Gruppen AS og Coast Seafood AS om selskapet Blom Fiskeoppdrett AS. Coast Seafood AS eide ca. 34% av aksjene i Blom Fiskeoppdrett AS mens Blom Gruppen AS eide resterende aksjer og stemmer. Et av de sentrale spørsmålene i saken var hvorvidt aksjonæren Coast Seafood AS kunne gjøre gjeldende en avtalt vetorett mot at Blom Fiskeoppdrett AS skulle inngå en samarbeidsavtale med et konkurrerende selskap (Firda Sjøfarmer AS). Beslutningen om å inngå slik avtale tilfalt styret i Blom Fiskeoppdrett AS. I aksjonæravtalen var det avtalt en liste over en rekke beslutninger (ofte omtalt som "reserved matters") som krevde tilslutning fra styremedlemmer utpekt av Coast Seafood AS for å være gyldige, uavhengig av hvor mange aksjer og stemmer Coast Seafood AS eide. Inngåelsen av samarbeidsavtale med Firda Sjøfarmer AS var omfattet av et av punktene i slik liste. Lagmannsretten kom til at den avtalte vetoretten må settes til side med den begrunnelse at den kan benyttes i strid med vesentlige tredjeparts- og samfunnsinteresser.

Det er flere temaer i dommen som har relevans i forbindelse med utforming og anvendelse av aksjonæravtaler:

• Minoritetsbeskyttelse: Det er ikke uvanlig å avtale egendefinerte flertallskrav/vetoretter i aksjonæravtale. For eksempel kan en investor kreve vetoretter i forbindelse med en kapitalinnhenting slik at investoren er sikret en viss kontroll selv om investoren blir en minoritetsaksjonær. En slik bestemmelse er helt vanlig. Lagmannsrettens tilsidesettelse av slike avtalte vetoretter på generelt grunnlag er egnet til å begrense minoritetsaksjonærers mulighet til å beskytte seg gjennom aksjonæravtaler. Dommen skaper derfor tvil rundt lovligheten av en etablert markedspraksis.
• Forskjellen mellom selskapsrettslig virkning og avtalemessig virkning: Lagmannsretten fremhever det fundamentale selskapsrettslige prinsipp om  at aksjonæravtaler kun binder partene i aksjonæravtalen (og ikke selskapet som aksjonæravtalen skal regulere), mens vedtekter har selskapsrettslig virkning og binder selskapet (ved styret). Det er også klart at styremedlemmer har et selvstendig og individuelt ansvar til å ivareta selskapsinteressen i sine beslutninger. Dersom et styremedlem handler i strid med dette kan styremedlemmet risikere erstatningsansvar. Dette prinsippet gjelder uavhengig av hva aksjonærene har avtalt seg imellom i en aksjonæravtale. Det må likevel være klart at et styremedlem kan velge å handle i samsvar med en avtalt vetorett i aksjonæravtale såfremt slik stemmegivning skjer i samsvar med selskapsinteressen. I et slikt tilfelle vil ikke eksistensen av en vetorett i aksjonæravtale være egnet til å innskrenke styrets kompetanse ettersom hvert styremedlems selvstendige ansvar alltid gjelder uavhengig av aksjonæravtalens bestemmelser. Uansett oppfatter vi lagmannsretten slik at den ville kommet til et annet resultat i denne saken dersom vetorettene var inkludert i selskapets vedtekter og dermed gitt selskapsrettslig virkning.
• Vesentlige tredjeparts- og samfunnsinteresser: Det nærmere meningsinnholdet av "vesentlige tredjeparts- og samfunnsinteresser" er uklart. Dette skaper også tvil rundt tolkningen av allerede inngåtte aksjonæravtaler, herunder hvilke hensyn som skal tas i betraktning ved slik interesseavveining. Det sentrale hensynet ved selskapsbeslutninger er selskapsinteressen, ikke nødvendigvis ytre samfunnsmessige hensyn eller tredjepartsinteresser (med mindre slik tredjepart er kreditor til selskapet).

Lagmannsrettens dom illustrerer flere rettslige utfordringer knyttet til utforming av aksjonæravtaler.

AGP har lang erfaring med bistand knyttet til aksjonæravtaler. Vår erfaring er at det fins betydelige variasjoner med hensyn til hvordan aksjonæravtaler utformes, men det er i alle tilfeller avgjørende at aksjonæravtalens bestemmelser utformes med høy grad av presisjon.

AGP er et advokatfirma spesialisert innen transaksjoner, kapitalmarkeder og corporate. Rådgivning knyttet til aksjonæravtaler og andre selskapsrettslige forhold er en av våre kjernekompetanser.

‍