Godkjenning av informasjonskapsler
Ved å klikke “Godta”, godtar du at vi lagrer informasjonskapsler på din enhet for å analysere ditt nettsidebesøk. Se vår personvernerklæring for mer informasjon.
Ved kjøp og salg av virksomheter går det gjerne litt tid mellom avtaleinngåelse og gjennomføring. Partene bør avtale hvem som skal ha risikoen for virksomhetens utvikling i denne perioden. Skal selger bære risikoen og åpne for en etterfølgende justering av kjøpesummen? Eller skal kjøper bære risikoen og binde seg til kjøpesummen som fastsettes i avtalen? I et nøtteskall er dette valget mellom "Completion Accounts" og "Locked Box". Begge er mekanismer for fastsettelse og beregning av kjøpesummen i en transaksjon, og begge har sine fordeler og ulemper. Valget mellom dem vil ofte avhenge av blant annet målselskapets inntektsstrøm, partenes forhandlingsposisjon og risikotoleranse. Så hva velger du?
Med Locked Box-mekanismen fastsetter partene en kjøpesum som ikke skal reguleres etter avtaleinngåelse. Kjøpesummen baseres på et stillbilde av virksomhetens tilstand på en gitt historisk dato. Denne Locked Box-datoen kan ligge uker eller måneder tilbake i tid forut for avtaleinngåelsen. Stillbildet vil typisk være et årsregnskap eller en ferskere mellombalanse utarbeidet for formålet; en såkalt Locked Box-balanse. Med Locked Box-mekanismen vil kontanter og gjeld som oppstår etter Locked Box-datoen ikke bli hensyntatt i kjøpesummen.
Fordelen med bruk av Locked Box-mekanismen er forutberegneligheten det gir kjøper og selger. Allerede på avtaletidspunktet vil partene vite hva som skal utgjøre kjøpesummen i transaksjonen. Eventuelle senere endringer i selskapets balanse etter datoen for Locked Box-balansen vil ikke påvirke den fastsatte kjøpesummen. Dette vil også være med på å forenkle forhandlingene av transaksjonsavtalen mellom partene og eliminere behovet for kompliserte justeringsmekanismer etter gjennomføring av transaksjonen.
Ulempen med bruk av Locked Box-mekanismen er at selger gis mindre insentiver til verdiskapning og effektiv drift etter Locked Box-datoen, ettersom eventuell gevinst etter denne datoen vil tilfalle kjøper i sin helhet. En eventuell økning av gjeldsposter vil tilsvarende være kjøpers risiko. For å avhjelpe ulempene ved Locked Box-mekanismen er det vanlig å innta egne bestemmelser i transaksjonsavtalen som regulerer hva selskapet og selger kan gjøre i perioden mellom Locked Box-datoen og tidspunktet for gjennomføring av transaksjonen, såkalte lekkasje-bestemmelser som hindrer selger fra å tappe selskapet for midler i denne perioden. Brudd på slike bestemmelser vil typisk gi kjøper et erstatningskrav mot selger, noe som i praksis kan sidestilles med en reduksjon i kjøpesummen.
Med Completion Accounts-mekanismen avtaler partene en foreløpig kjøpesum. Denne er basert på et estimat av virksomhetens økonomiske tilstand på det fremtidige gjennomføringstidspunktet. Kjøper betaler den foreløpige kjøpesummen ved gjennomføringen. Etter gjennomføringen (for eksempel tre måneder senere) utarbeides det en ny balanse som reflekterer virksomhetens økonomiske tilstand slik den faktisk var på gjennomføringstidspunktet. I praksis utarbeides det dermed to balanser og kjøpesummer i forbindelse med transaksjonen; én foreløpig og én endelig etter gjennomføringen. Avviket mellom de to utgjør justeringsbeløpet som enten betales av kjøper (dersom endelig kjøpesum er høyere enn foreløpig kjøpesum) eller tilbakebetales av selger (dersom endelig kjøpesum er lavere enn foreløpig kjøpesum).
Fordelen med bruk av Completion Accounts er at kjøper betaler for det kjøper faktisk får, altså de faktiske økonomiske forholdene på gjennomføringsdatoen. Både kjøper og selger blir dermed beskyttet mot uventede endringer som kan påvirke selskapets økonomiske stilling etter avtaleinngåelsen. Videre beholder selger insentivet til å jobbe for økt økonomisk gevinst også i perioden etter avtaleinngåelsen, ettersom kjøpesummen justeres for de faktiske forhold helt frem til kjøper overtar virksomheten på gjennomføringsdatoen.
Ulempen med bruk av Completion Accounts er usikkerheten som følger med mekanismen. Ingen av partene vil kunne vite hva som faktisk blir den endelige kjøpesummen før en periode etter gjennomføringen (selv om man skulle være flink til å spå fremtiden). Mekanismen medfører også flere kompliserte reguleringer i transaksjonsavtalen, slik som regulering av kjøpesumsberegningen og fremgangsmåte ved uenighet, noe som kan medføre en tidkrevende og komplisert avtaleforhandling for begge parter. I tillegg åpner justeringsmekanismen for nye diskusjoner mellom kjøper og selger etter gjennomføringen, på et tidspunkt selgeren kanskje vil være tankemessig ferdig med transaksjonen.
Valget mellom Locked Box og Completion Accounts avhenger av flere faktorer. Det sentrale er gjerne hvilken side av bordet du sitter på og hvilken grad av stabilitet selskapet har i sin løpende virksomhet. Locked Box gir større forutsigbarhet for selger og er ofte foretrukket når det er lav risiko for store endringer og svingninger i selskapets økonomi. På den annen side, når det er en høy grad av usikkerhet om selskapets økonomiske stilling, gir Completion Accounts bedre beskyttelse for kjøperen. Hvilken mekanisme man skal gå for vil derfor avhenge av faktorer som selskapets drifts- og inntektsbilde, lengde og størrelse på kontrakter, praksis ved transaksjoner innenfor samme bransje, markedssituasjonen, transaksjonsstørrelsen og risikoappetitten til henholdsvis kjøper og selger.
Både i Norge og i resten av Europa anvendes begge mekanismene (eller hybrider av disse) hyppig, uten at vi ser en klar overvekt av den ene eller andre mekanismen. Locked Box er ofte foretrukket i transaksjoner der selskapets nettoarbeidskapital er lav, kunde-/leverandørkontraktene er langsiktige og inntektsstrømmene er forutsigbare. I motsatt ende av skalaen, i transaksjoner der selskapets nettoarbeidskapital er høy eller usikker, ser vi at Completion Accounts ofte foretrekkes. Begge mekanismene har som nevnt sine fordeler og ulemper. Disse vurderes ulikt fra part til part og fra transaksjon til transaksjon. Fellesnevneren er imidlertid at transaksjonen, uavhengig av hvilken mekanisme som velges, normalt krever nøye planlegging for at gjennomføringen skal bli god. Foruten utarbeidelsen av en robust kontrakt omfatter dette en grundig gjennomgang av selskapets juridiske og finansielle forhold, avklaring av partenes individuelle forhold og behov samt identifisering og plassering av økonomisk risiko mellom partene.
Vi i AGP har lang erfaring med utarbeidelse av kjøpekontrakter og gjennomføring av transaksjoner. Noe vi har lært er at mekanismen for beregning av kjøpesum alltid krever individuelle tilpasninger, uavhengig av om man velger Locked Box eller Completion Accounts. Skreddersøm er dermed nøkkelen for et godt resultat. Ta gjerne kontakt med oss slik at vi kan hjelpe deg med å ta det beste valget for din situasjon.
