Regulering av forkjøpsrett i aksjeselskaper

Utgangspunktet etter aksjeloven er at aksjonærene i et aksjeselskap har forkjøpsrett til aksjer i selskapet ved eierskifte. Aksjeloven kapittel 4 del VII inneholder nærmere regler om forkjøpsrett, blant annet om utøvelsen av forkjøpsretten, hvem forkjøpsretten gjelder overfor og fastsettelse av innløsningssummen. Selv om disse bestemmelsene oppstiller en ordning som kan fungere for mange aksjonærfellesskap, er reglene til dels uklare og også mer uforutsigbare enn mange forventer. Vår anbefaling er alltid at det gjøres en vurdering av om aksjelovens hovedregler er passende for det konkrete aksjonærfellesskap, eller om det bør gjøres tilpasninger i aksjonæravtale og/eller vedtekter.

Kort om aksjelovens regler

• Forkjøpsretten utløses ved enhver form for eierskifte. Dette inkluderer også eierskifte ved arv eller gave. Når selskapet får melding om eierskifte, skal øvrige aksjonærer straks varsles.
• Aksjonærer som ønsker utøve forkjøpsretten må sende melding til selskapet. Denne meldingen kan gis både skriftlig og muntlig, men må være kommet frem til selskapet innen to måneder etter at selskapet fikk melding om eierskiftet.
• Lovens ordning er at forkjøpsretten kan utløses overfor enhver som erverver aksjene. Det gjelder unntak overfor tidligere eiers personlig nærstående. Dette er ektefelle, samboer, mindreårige barn (også "bonusbarn") og selskap som tidligere eier eller ektefelle/samboer kontrollerer. I tillegg gjelder det unntak for tidligere eiers slektning i rettoppstigende eller nedstigende linje.
• Forkjøpsretten må utøves for samtlige aksjer som skifter eier. Det er dermed ikke mulig å velge antall aksjer og man må ta alt eller ingenting. Hvis flere aksjonærer utøver forkjøpsrett, skal aksjene fordeles i forhold til det antall aksjer de har i selskapet fra før.
• Vederlaget for aksjene ved utøvelse av forkjøpsretten skal etter aksjeloven være "virkelig verdi". Etter rettspraksis skal dette være aksjenes omsetningsverdi. Det finnes flere måter å vurdere dette på. Det er imidlertid viktig å være klar over at dette ikke nødvendigvis utgjør den avtalte prisen mellom kjøper og selger i overdragelsen som utløste forkjøpsretten.  

Adgangen til å fravike reglene

Aksjelovens hovedregler om forkjøpsrett kan fravikes både i selskapets vedtekter og eventuell aksjonæravtale mellom samtlige eller enkelte av selskapets aksjonærer. Regulering av forkjøpsrett i en aksjonæravtale vil kun binde partene i avtalen, slik at eventuelle aksjonærer som ikke er part som utgangspunkt vil kunne utøve forkjøpsrett etter loven dersom denne ikke er fraveket i vedtektene.

Vår erfaring er at flere selskaper velger å la lovens regler om forkjøpsrett gjelde og at man ikke ønsker å innta en mer spesialtilpasset ordning i selskapets vedtekter. For mange virker det betryggende å falle tilbake på utgangspunktene i aksjeloven. Det er likevel viktig å være klar over at også aksjeloven inneholder en kompleks og detaljert regulering av forkjøpsretten, slik at det ikke nødvendigvis innebærer størst mulig grad av forutberegnelighet for aksjonærene og selskapet.

Ved å fravike reglene og innføre en mer spesialtilpasset ordning kan man regulere seg vekk fra enkelte av aksjelovens usikkerhetsmomenter, herunder tidspunktet for når forkjøpsretten inntrer, prosessen ved utøvelse, hvem den gjelder overfor og fastsettelse av innløsningspris for aksjene som erverves ved utøvelse av forkjøpsrett. Slike tilpassede løsninger vil kunne skape større forutsigbarhet både for selgende aksjonær, kjøper og forkjøpsrettshaverne og ikke minst unngå at aksjelovens hovedregler medfører forkjøpsrett i situasjoner som ofte er utilsiktet mellom partene, som for eksempel ved visse overdragelser i konsern.  

Vi i AGP har lang erfaring med å utarbeide forkjøpsrettsordninger som er tilpasset behovene for den enkelte aksjonærsammensettingen.

Ta gjerne kontakt med en av oss ved behov for bistand i forbindelse med forkjøpsrett eller andre selskapsrettslige forhold.

‍