Kontroll med utenlandsinvesteringer i Norge - Oppdatering

KONTROLL MED UTENLANDSK EIERSKAP – INVESTERINGSKONTROLLUTVALGETS UTREDNING

Etter at sikkerhetsloven trådte i kraft i 2019, har det vært stadig økende fokus på problemstillinger knyttet til kontroll med utenlandske investeringer i virksomheter av kritisk betydning for norsk samfunnssikkerhet. Denne trenden følger tilsvarende utvikling i andre land, hvor kontrollregimene har blitt stadig mer omfattende, senest i Sverige hvor nye regler trådte i kraft 1. desember 2023.  

Det regjeringsoppnevnte Investeringskontrollutvalget har 4. desember 2023 avgitt sin utredning (NOU 2023: 28) om den videre utvikling av investeringskontrollen i Norge, som også omfatter selskaper om ikke er underlagt gjeldende sikkerhetslov. Utvalgets hovedoppgave har vært å vurdere om eksisterende kontrollregime er tilstrekkelig, eventuelt hvilke endringer som er nødvendige.  

Utvalgets konklusjon er, ikke overraskende, at gjeldende regler er mangelfulle og ikke fanger opp relevante saker hverken på en systematisk måte eller i tilstrekkelig grad. Utvalget påpeker også behovet for at regelverket er forutsigbart for både investorer og selskapene.  

Utvalget foreslår særlig følgende endringer:  

1. Innføring av meldeplikt for utenlandske direkteinvesteringer i sikkerhetssensitive sektorer, primært virksomheter som utvikler eller forvalter sikkerhetskritisk teknologi eller er del av verdikjeden for kritiske råvarer;
   

2. Meldeplikten utløses ved passering 10%, 1/3 og 2/3 av aksjene eller stemmene i et selskap;
   ‍
3. Definisjonen av hva som er «sikkerhetssensitivt» bør klargjøres, slik at meldeplikten og restriksjonene for øvrige ikke rammer bredere enn nødvendig;
   ‍
4. Meldeplikten pålegges den utenlandske investoren;
   ‍
5. Skille mellom utenlandske investorer fra EØS-land og investorer fra tredjeland, slik at meldepliktsregimet primært rettes mot investorer fra tredjeland mens EØS-kontrollerte investorer bare underlegges meldeplikt ved investeringer nærmere definerte sikkerhetssensitive sektorer;    
   ‍
6. Utvidet adgang for kontrollmyndighet til å gripe inn i transaksjoner på eget initiativ;  
   ‍
7. Innføring av frivillig meldeordning for alle sektorer, med 25% eierandel som terskel;  
   ‍
8. Innføre hjemmel for at myndighetene må kunne kreve at investor redegjør for hvem som er reell rettighetshaver bak investoren – noe som er særlig utfordrende hvor investoren er en del av komplekse grensekryssende eierstrukturer;  
   ‍
9. Innføre faste vurderingskriterier som myndighetene skal anvende ved vurdering av saker, slik at regelverket blir mer forutsigbart for både investorer og virksomhetene;
   ‍

10. Informasjonsdelingsforbud og gjennomføringsforbud frem til melding er godkjent; og
    ‍
11. Hjemmel for myndighetene til å pålegge vilkår og avhjelpende tiltak.  

Utvalget foreslår at det utarbeides en ny lov om investeringskontroll med tilhørende forskriftsverk.
 
‍
**

AGP bistår jevnlig i forbindelse med transaksjoner hvor EØS- og tredjelandskontrollerte selskaper investerer i norske selskaper og følger utviklingen av investeringskontrollreglene tett. Regelverket er relevant både for potensielle kjøpere og for selgersiden.  

Gard A. Skogstrøm, Partner
Gard@agpadvokater.no / +47 973 17 439

Fanny Fasmer, Advokatfullmektig
Fanny@agpadvokater.no / +47 936 99 785