Godkjenning av informasjonskapsler
Ved å klikke “Godta”, godtar du at vi lagrer informasjonskapsler på din enhet for å analysere ditt nettsidebesøk. Se vår personvernerklæring for mer informasjon.
Registeret åpner for registrering 1. oktober 2024
Den 1. oktober 2024 åpner registeret over reelle rettighetshavere for registrering på Brønnøysundregisteret sine hjemmesider (brreg.no). Alle selskaper som er pliktige å registrere informasjon om reelle rettighetshavere kan fra dette tidspunktet registrere opplysninger.
Registeret innføres som et tiltak mot hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet, og er en del av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv som gjennomføres i norsk rett.
Reglene gjelder i utgangspunktet alle norske selskaper, også datterselskaper av noterte selskaper. Les mer her.
Frem til nå har registreringspliktige selskaper kun vært pliktige til å innhente og dokumentere reelle rettighetshavere for lagring lokalt. Når det sentrale registeret åpner for registrering den 1. oktober, vil registreringspliktige selskaper i tillegg være pålagt å registrere slik informasjon i registeret innen 31. juli 2025.
Hvem er reelle rettighetshavere?
Reelle rettighetshavere er fysiske personer som oppfyller ett eller flere av de følgende kriteriene:
Indirekte eierskap innebærer at en person har eierandeler og/eller stemmerettigheter via et mellomliggende selskap – typisk et holdingselskap. Det registreringspliktige selskapet må derfor i visse tilfeller sjekke slike mellomliggende selskaper for å finne frem til de fysiske personer som eier/kontrollerer selskapet i siste ledd. Dette må også gjøres for utenlandske eiere.
For å være reell rettighetshaver må en person indirekte kontrollere mer enn 25 % i første nivå (selve det registreringspliktige selskapet), deretter ha kontroll på 50 % eller mer i påfølgende nivåer (det eller de mellomliggende selskaper).
Der det er flere nivåer (holdingselskaper) gjelder dermed følgende:
På første nivå (det registreringspliktige selskap):
På alle andre nivå over (mellomliggende selskaper) gjelder kun:
Forholdet til hvitvaskingsloven
Det er verdt å merke seg at definisjonen av hvem som skal registreres som reelle rettighetshavere i denne sammenheng er noe forskjellig fra definisjonen av reell rettighetshaver i hvitvaskingsloven. Forskjellen gjelder (i) identifiseringen via nære familiemedlemmer og (ii) tilnærmingen til indirekte kontroll. I begge disse tilfelle må færre registreres som reelle rettighetshavere enn etter hvitvaskingsloven. For registrering av reelle rettighetshavere er det også uten betydning om det er tale om en politisk eksponert person (som etter hvitvaskingsloven skal identifiseres).
Sanksjoner
Dersom selskapet ikke registrerer informasjon om reelle rettighetshavere innen fristen 31. juli 2025, kan selskapet bli møtt med tvangsmulkt. Dersom det forsettlig inngis feilaktige opplysninger, eller det forsettlig unnlates å innhente, oppbevare eller registrere opplysninger, kan dette straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Hvordan identifisere reelle rettighetshavere?
Det å identifisere reelle rettighetshavere kan for visse selskaper være en enkel oppgave, og for andre mer krevende. Vi har derfor satt opp noen eksempler som veiledning for denne øvelsen:
Eksempel 1
Kun Person A reell rettighetshaver i Selskap AS, da hun eier 75% av aksjene mens eierandelen til Person B ikke overstiger 25%.
Eksempel 2
Både Person A og Person B er reelle rettighetshavere i Selskap AS.
Person A sin eierandel i Holding AS overstiger 50% og hun er derfor også reell rettighetshaver i Selskap AS på indirekte grunnlag.
Eksempel 3
Person A og Person B er reelle rettighetshavere i Selskap AS.
Person C er reell rettighetshaver verken i Selskap AS eller Holding AS, da hans eierandel i Holding AS ikke overstiger 25%.
Eksempel 4
Både Person A, Person B og Person C er reelle rettighetshavere i Selskap AS.
Person C er reell rettighetshaver på bakgrunn av avtalen/vedtektene som gir han mer innflytelse enn aksjeposten tilsier.
Eksempel 5
Kun Person C er reell rettighetshaver i Selskap AS.
Person A og Person B er reelle rettighetshaver i Holding AS. Holding AS har imidlertid ikke stor nok eierandel i Selskap AS til at Person A eller Person B er reelle rettighetshavere på indirekte grunnlag.
Person A sin personlige aksjepost i Selskap AS utgjør alene heller ikke tilstrekkelig grunnlag.
Eksempel 6
Både Person A og Person C er reelle rettighetshavere i Selskap AS.
Person A er reell rettighetshaver i Selskap AS fordi hun samlet eier 25,1%. Den personlige eierandelen på 10% i Selskap AS og den indirekte andelen på 15,1% i Selskap AS som følge av kontroll i Holding AS, legges sammen.
Person A er også reell rettighetshaver i Holding AS.
Eksempel 7
Kun Mor er reell rettighetshaver i Selskap AS.
Mor er reell rettighetshaver i Selskap AS fordi hun har 50% eierandel og stemmerett i Holding AS.
Sønn 1 og Sønn 2 har ikke stemmerett på minst 50% eller rett til å utpeke eller avsette halvparten av styret i Holding AS, og har dermed ikke tilstrekkelig kontroll i Holding AS til å være reell rettighetshaver i Selskap AS på indirekte grunnlag.
Sønn 1 vil imidlertid være reell rettighetshaver i Holding AS, da hans eierandel overstiger 25,1%.
Eksempel 8
Kun Person A er reell rettighetshaver i både Selskap AS og Holding AS.
Person A eier alle aksjer med stemmerett i Holding AS.
Person B og Person C er reelle rettighetshavere i Holding AS, da de har tilstrekkelig eierandel.
Person B er ikke reell rettighetshaver i Selskap AS, da eierskapet i Holding AS ikke gir stemmerett eller adgang til å utpeke eller avsette minst halvparten av styret. Eierandelen er da uten betydning
Eksempel 9
Både Person A og Person B er reelle rettighetshavere i Holding AS.
Kun Person B er reell rettighetshaver i selskapene nedover i strukturen.
* * *
AGP er et advokatfirma spesialisert innen transaksjoner, kapitalmarkeder og corporate. Selskapsrettslig rådgivning er en av våre kjernekompetanser.
