Med virkning fra og med 1. januar 2022 ble det gjort visse endringer i aksjelovgivningen, denne gang i hovedsak i allmennaksjeloven. Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste endringene.
Endringer i allmennaksjeloven:
- Det innføres krav etter § 4-4 om å innføre digital adresse i aksjeeierregisteret for hver aksjeeier. I praksis vil dette måtte løses i samarbeid med selskapenes VPS-kontoførere, som vil måtte tilpasse sine systemer slik at disse kan registrere digital adresse i tillegg til den informasjon som allerede registreres om aksjeeierne. Merk for ordens skyld at allmennhetens innsynsrett i aksjeeierregisteret ikke omfatter digitale adresser - disse må derfor fjernes eller sladdes før selskapene utgir kopi av aksjeeierregisteret.
- § 18-4 om beregning av frister er oppdatert for å klargjøre hvordan man skal beregne antall virkedager i bestemmelser hvor allmennaksjeloven setter frister. For frister som regnes i virkedager, skal lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag ikke tas med i beregningen.
- § 18-5 om bruk av elektronisk kommunikasjon oppheves og sammen med enkelte endringer i § 1-7 medfører dette at allmennaksjeselskaper nå kan benytte elektronisk kommunikasjon uten samtykke fra aksjeeierne. Det er krav om at styret informerer aksjeeierne i rimelig tid før en slik ny kommunikasjonsmåte tas i bruk. Allmennaksjeselskaper notert på norsk regulert marked (Euronext Oslo Børs/Euronext Expand) må likevel være klar over at det iht. verdipapirlovgivningen fortsatt gjelder krav om samtykke fra aksjeeierne for å endre kommunikasjonsmåte.
- Det er inntatt et tillegg i § 5-11b hvoretter selskaper notert på regulert marked innen 15 dager etter avholdt generalforsamling skal offentliggjøre fortegnelsen over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamlingen på selskapets internettsider.
Det er vedtatt å utvide § 4-5 om innsynsrett i aksjeeierregisteret med en rett for enhver til å be selskapet om innsyn i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Dette betyr også en korresponderende plikt for selskapene til å innhente og oppbevare nødvendige opplysninger for å oppfylle innsynskravet. Selskapet kan eksempelvis besitte disse opplysningene selv eller bli nødt til å innhente slik informasjon andre steder. Nærings- og fiskeridepartementet er gitt myndighet til å fastsette mer detaljerte regler om innsyn i forvalterregistrerte aksjer og oppbevaring av opplysningene gjennom forskrift.
Retten til slikt innsyn er foreløpig ikke trådt i kraft. Vi i AGP følger utviklingen på dette punktet og vil komme med ytterligere informasjon om hva dette vil innebære for selskapene i senere publiseringer.
Endringer i aksjeloven:
- Mindre språklige endringer i § 4-5 annet ledd vedrørende krav til aksjeeierbokens innhold, hvor det presisert hvilken informasjon som skal fremkomme for hhv. enkeltpersoner og selskaper som er aksjeeiere. Endringene medfører ingen materielle endringer for hva som kreves av opplysninger for hver aksjeeier i aksjeeierboken.
Kunngjøringen fra Nærings- og fiskeridepartementet med videre henvisning til komplett oversikt over alle endringer i aksjelovgivningen fra 1. januar 2022 kan ses her.
